fredag 15. januar 2010

Til minne om vårt første marsvin Cindy!

Igår var en emosjonell dag her i heimen. Vårt første marsvin Cindy ble avlivet igår. Hun ville blitt 3 år den 5 februar. Jeg hadde sett at hun mest sannsynlig hadde kreft i livmora. Og siden det ikke alltid ender godt med operasjoner av slike små kjæledyr så hadde jeg bestemt at det skulle hun få slippe å gjennomgå. Så etter mange tunge dager dro jeg og Malin til dyrlegen med henne og det ble konstatert at hun hadde livmorbetennelse og at det var like før denne ville sprekke. Så det var i grevens tid at vi kom. Det som er med Cindy er at hun ikke har vist noe tegn til å ha det vondt og matlysten har vært på topp helt til siste dagen. I tillegg så har hun laget så mye koselyder når vi har kost med henne.

Vi har hatt det mye moro sammen med Cindy som viste seg fort å være ei bestemt lita dame. I begynnelsen var hun veldig til å bite eller nappe oss i fingrene helt til vi fant ut at hun gjorde det bare for å vise at hun måtte på do *lol* Et kull med unger har hun hatt allerede da hun var 4 måneder gammel. Det viste seg at hun allerede var drektig da vi fikk henne.

Ellers så har Cindy hatt det veldig godt her hos oss. Hun og alle de andre får alt de trenger daglig av allslags grønnsaker og høy. Og favorittene var jo agurk og salat. Hun kom alltid som første mann bort til døra når hun luktet mat. Hun har også vært det marsvinet som har vært håndtam og ikke stikker med en gang vi nærmer oss buret.

Så de siste dagene har det blitt masse kos for det elsket hun både det å få ligge inni tepper og under dyna *lol* Og koselydene kom med en gang hun ble kost med.

Jeg bare måtte legge ut mange bilder for jeg greide ikke plukke bare noen få. Til det var det alt for mange flotte bilder av go jenta vår. Så håper dere bærer over med meg med det. Egentlig så var til og med dette valget vanskelig for det var så mange flere flotte bilder også. Men slik er det når en er født i vekten og hvert valg kan bli vanskelig *lol*

Ønsker dere alle en flott helg. Go klem :-)




Her koser Cindy seg med jenta vår og hun er ca. 6 uker :)



Er jeg ikke søt vel? og liten :)



Her koser vi i fanget med Cindy og Foffo



Her de to søte ungene jeg fikk som fikk navnet Lille My og Rambo



Salat er snadder altså ;)



Nyter freden



Er jeg ikke en søt blomster jente vel?



Her koser jeg meg i senga. Så kjekt å gå under dyna og lage ganger :)



Her sammen med sine burkamerater, Nala og Wendy



Herlig å ligge på plenen og nyte det flotte været



Cindy koser seg i teltet sitt en fin sommerdag



Kosing med Cindy noen av de siste timene hennes



Siste bildet av Cindy timer før hun ble avlivet.

R.I.P Cindy

9 kommentarer:

Ann-Merethe sa...

Uff.. Veldig trist Iren, men godt at hun ikke har det vondt noe mer!
Nydelige bilder av henne, hun var kjempesøt! Ønsker deg en riktig god helg.

Sue Abbott sa...

Aw how gorgeous are they?????? x

Astrid sa...

Hei igjen Iren

Nå trillet tårene her hos meg.....
Vet hvordan det føles å ha de siste timene med kjæledyret sitt; for så å dra til dyrlegen for å avslutte livet......
Det er vondt, men det beste vi kan gjøre når det ikke er annen utvei. Det viktigste er jo at de slipper å lide.
For meg var det hunden min....

Nydelige bilder du har lagt ut av Cindy!

Tusen takk for svar Iren!! Jeg fant nettbutikken og de selger det stempelet fortsatt men var utsolgt akkurat nå. Men da vet jeg hvor jeg får tak i det:-))

Klem,
Astrid

Beth sa...

Så nydelig liten marsvinfrøken?
Alltid trist å miste noen, men det ser ut til at hun har hatt et godt liv hos dere og det varmer alltid å kunne tenke tilbake på.
Og mange bilder og gode minner har dere også...:-))

Ønsker dere en strålende helg!

Riet sa...

So beautiful photos Iren, so sweet.

Hugs Riet.xx

lilleba sa...

Det er triste dager, de dagene en må si adjø til kjeledyr en er så usigelig glad i.
Men når det ingen annen utvei er, så gjør en bare det en må, til dyrets beste...
Vet hvordan det føles.

Klem fra Lilleba på Rusk og Rask

Kim Piggott sa...

Oh wow they are so adorable!
Thanks for sharing!
hugs
kim x

Kaia sa...

Uff da...
Det er såå trist å miste et dyr, men så er det jo det at de stoler på at vi tar de viktige avgjørelsene for dem. Og hvem vil vel at de skal ha det vondt... Jeg mistet (måtte avlive) min kjære Odin i mai, han ble nesten 14. år, og var den skjønneste/snilleste engelsk setter-prinsen som har gått på 4 ben. Jeg savner han fortsatt like mye, de kommer jo ikke med livstidsgaranti....
Ha ei super helg.
Klem fra Kaia

cathja sa...

Kjempeflott blogg! :-)

Det var et herlig marsvin, som det av bildene ser ut som dere hadde mange gode stunder med.

Har sittet og lest på bloggen din og tittet på alle bildene, variert og koselig innhold. En nydelig voffs så jeg også!
Har en award liggende til deg på bloggen min! :-) Ha ei fin helg!